{"id":3394,"date":"2020-03-15T00:52:59","date_gmt":"2020-03-14T21:52:59","guid":{"rendered":"http:\/\/lekolin.org\/kurdan-beri-tirk-u-ereban-ciroka-modern-nivisandine\/"},"modified":"2020-03-15T00:52:59","modified_gmt":"2020-03-14T21:52:59","slug":"kurdan-beri-tirk-u-ereban-ciroka-modern-nivisandine","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/kurdan-beri-tirk-u-ereban-ciroka-modern-nivisandine\/","title":{"rendered":"Kurdan Ber\u00ee Tirk \u00fb Ereban \u00c7\u00eeroka Modern Niv\u00eesandine"},"content":{"rendered":"<p>05 Ocak 2011 \u00c7ar\u015famba Saat 16:54<\/p>\n<\/p>\n<div class=\"detail content_14\" id=\"text_detail\">\n<div class=\"newsImage\">\n<b>Li gor\u00ee l\u00eakol\u00eena niv\u00eeskar R\u00eanas Jiyan kurdan beriya tirk, ereb \u00fb farisan \u00e7\u00eerok bi awayek\u00ee s\u00eestemat\u00eek niv\u00eesandine. <\/b><\/p>\n<p>\t\t\t\t\t\t\t <img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/lekolin.org\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/1003-1.jpg\">\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n<p>Li gor\u00ee l\u00eakol\u00eena niv\u00eeskar R\u00eanas Jiyan kurdan beriya tirk, ereb \u00fb farisan \u00e7\u00eerok bi awayek\u00ee s\u00eestemat\u00eek niv\u00eesandine. Melay\u00ea Baz\u00eed\u00ee destp\u00eaka \u00e7\u00eerokn\u00fbsiya Rojhilata Nav\u00een e. Li gor\u00ee \u00e7avkaniy\u00ean hey\u00ee yekem pirt\u00fbka \u00e7\u00eerokan a s\u00eestemat\u00eek \u201cDecameron a Boccaio\u2019y\u00ea \u00eetal\u00ee ye. Boccaio di navbera sal\u00ean 1313 \u00fb 1375\u2019an de jiyaye.<\/p>\n<p>Di \u201cDecameron a w\u00ee de 10 kes\u00ean ku ji ber nexwe\u015fiya \u201cweba y\u00ea reviyane di malek\u00ea de vedihewin \u00fb di maweya 10 rojan de ji bo ku wensa xwe p\u00ea b\u00eenin ji hev re bi dor 100 \u00e7\u00eerok\u00ee vedib\u00eajin. Mijara \u00fb navenda van \u00e7\u00eerokan \u201cmirov  e  di van \u00e7\u00eerokan de hest\u00ean sereke  pirsgir\u00eak\u00ean mirov\u00ee, h\u00ears, beng\u00een\u00ee \u00fb xerab\u00ee ye. Di c\u00eehan\u00ea de yekem niv\u00eeskar\u00ea ku bi \u201caway\u00ea modern  \u00e7\u00eerok niv\u00eesine Edgar Allan Poe\u2019y\u00ea amer\u00eek\u00ee ye  ji ber tekn\u00eek, \u015f\u00eawaz, tevnsaz\u00ee, mijar \u00fb vegotina xwe E.A. Poe (1809-1849) avakar\u00ea \u00e7\u00eeroka n\u00fbjen e. Poe\u2019y\u00ea ku zarokek\u00ee s\u00eaw\u00ee \u00fb xwediy\u00ea ev\u00eeneke n\u00eevcomay\u00ee ye di \u00e7\u00eerok\u00ean xwe de cih daye, nepen\u00ee, \u00e7avd\u00ear\u00ee, alegor\u00ee \u00fb zanyariy\u00ea. Ligel nasnameya xwe ya \u00e7\u00eerokniv\u00eesiy\u00ea helbestkarek\u00ee mezin e j\u00ee, gava ku li Baltimor\u2019\u00ea dimire peyva ku hem\u00fb jiyana w\u00ee rave dike \u201chejar\u00ee  ye.<\/p>\n<p>Pi\u015ft\u00ee Poe\u2019y\u00ee, y\u00ea ku serboriya \u00e7\u00eerok\u00ea didom\u00eene \u00fb bi rast\u00ee j\u00ee \u00e7\u00eerokniv\u00eesiyeke bilind derdixe hol\u00ea Guy de Maupassant\u2019\u00ea (1850-1893) frans\u00ee ye. Maupassant\u2019\u00ea ku meriv\u00ea Flaubert\u2019\u00ee \u00fb m\u00eavan\u00ea civ\u00een\u00ean w\u00eajey\u00ee y\u00ea mala Emile Zola\u2019y\u00ee ye qet b\u00eaguman di lewn\u00ea \u00e7\u00eerok\u00ea de hosteyek\u00ee mezin e. \u015e\u00eawaza w\u00ee zelal, zexm \u00fb b\u00eaxeml e, w\u00ee ji 260\u2019\u00ee z\u00eadetir \u00e7\u00eerok niv\u00ees\u00eene. Bi re\u015fb\u00een\u00ee \u00fb natural\u00eest\u00ee \u00ea\u015f\u00ean jiyan\u00ea, bex\u00eelt\u00ee \u00fb h\u00eelekariy\u00ean mirov\u00ee vedikole. T\u00eageh\u00ean ku her\u00ee pir j\u00ea hez dike ba\u015f\u00ee \u00fb dilpak\u00ee ye, di vegotin\u00ea de balk\u00ea\u015f\u00ee \u00fb efs\u00fbn\u00ee j\u00ea re pir gir\u00eeng e. Kesayeteke obses\u00eef \u00fb \u015f\u00eezofren e, gava ku dimire ew j\u00ee wek\u00ee Poe\u2019y\u00ee h\u00eaj ciwan e.<\/p>\n<p>Melay\u00ea Baz\u00eed\u00ee j\u00ee (1797-1867) wek\u00ee Poe \u00fb Maupassant\u2019\u00ee \u00e7\u00eerokniv\u00ees \u00fb \u00eensanek\u00ee sedsala 19\u2019em e. Sedsala 19\u2019em sedsala \u00e7\u00eerok\u00ea ye, di v\u00ea sedsal\u00ea de \u00e7\u00eerok \u015f\u00een \u00fb ge\u015f dibe \u00fb nasname \u00fb karakterek\u00ea ji xwe re peyda dike. Di dawiya heman sedsal\u00ea de Rojhilata Nav\u00een j\u00ee di bin bandora Rojavay\u00ea\/Ewropay\u00ea de lewn\u00ea \u00e7\u00eerok\u00ea nas dike  l\u00ea ji Melay\u00ea Baz\u00eed\u00ee \u00fb ji Kurdan derengtir  ji ber ku di nav ereban de \u00e7\u00eerokniv\u00ees\u00ea yekem Muhammed Teym\u00fbr\u2019\u00ea Misr\u00ee (1894-1973) \u00fb \u00e7\u00eeroka w\u00ee ya bi nav\u00ea \u201cFi\u2019l-Kitar  e, \u00e7apa v\u00ea \u00e7\u00eerok\u00ea 1915 e, l\u00ea \u00e7apa \u201c\u00c7il \u00c7\u00eerok\u00ean  Mela Mehm\u00fbd\u00ea Baz\u00eed\u00ee 1860 e. Di nav tirkan de destp\u00eaka \u00e7\u00eerok\u00ea Ahmet M\u00eethat Efend\u00ee \u00fb pirt\u00fbka w\u00ee ya bi nav\u00ea \u201cLeta\u00eefe-\u00ee R\u00eevayet  e, d\u00eeroka \u00e7apa v\u00ea pirt\u00fbk\u00ea 1870 ye. Pi\u015ft\u00ee w\u00ee Sam\u00ee Pa\u015fazade Seza\u00ee bi awayek\u00ee \u201crojavay\u00ee  pirt\u00fbka xwe ya bi nav\u00ea \u201cKu\u00e7uk \u015eeyler  \u00e7ap dike ku \u00e7apa v\u00ea pirt\u00fbk\u00ea j\u00ee 1892 ye, ev herdu \u00e7\u00eerokniv\u00ees\u00ean tirk j\u00ee pi\u015ft\u00ee Melay\u00ea Baz\u00eed\u00ee ne. Gava ku mirov li \u00e7\u00eeroka faris\u00ee ya n\u00fbjen dinih\u00eare mirov dib\u00eene ku \u201cpex\u015fan a faris\u00ee di bin bandora Osmaniyan de di ser Stenbol\u00ea re xwe ava kiriye, ji ber v\u00ea yek\u00ea, ji ber ku \u00e7\u00eeroka Tirk\u00ee pi\u015ft\u00ee Baz\u00eed\u00ee ye di her hal \u00fb kar\u00ee de \u00e7\u00eeroka faris\u00ee j\u00ee pi\u015ft\u00ee \u00e7\u00eeroka Kurd\u00ee \u00fb Baz\u00eed\u00ee ye.<\/p>\n<p>Di faris\u00ee de yekem pirt\u00fbka \u00e7\u00eerok\u00ea \u201cYek\u00ee B\u00fbd Yek\u00ee Neb\u00fbd  e \u00fb \u00e7\u00eerokniv\u00ees\u00ea w\u00ea Seyy\u00eed Muhammed Al\u00ee Cemalzade ye, jidayikb\u00fbna v\u00ee niv\u00eeskar\u00ee 1891 e, pi\u015ft\u00ee w\u00ee S\u00e2diq H\u00eedayet, Bozorg-\u00ee Alew\u00ee \u00fb S\u00e2diq-\u00ee \u00c7\u00fb\u00e7ek t\u00ean. Di navbera mirina Melay\u00ea Baz\u00eed\u00ee \u00fb jidayikb\u00fbna Cemalzade\u2019y\u00ea Faris de 24 sal ferq heye. Bi v\u00ee away\u00ee Melay\u00ea Baz\u00eed\u00ee ne bi ten\u00ea destp\u00eaka \u00e7\u00eeroka Kurd\u00ee her weha destp\u00eaka \u00e7\u00eeroka Rojhilata Nav\u00een e j\u00ee. Melay\u00ea Baz\u00eed\u00ee, di \u00e7\u00eerok\u00ea de ji bo hem\u00fb her\u00eam\u00ea \u00fb Kurdan \u201cqonax  \u00fb \u201cqeder ek e.-ANF<\/p>\n<p>Navenda L\u00eakol\u00een\u00ean Stratej\u00eek a Kurdistan\u00ea<\/p>\n<p>www.navendalekolin.com www.lekolin.org -www.lekolin.net &#8211; www.lekolin.info<br \/>\u00a0\u00a0\u00a0 <\/p>\n<p>\t<!-- parveke begin --><\/p>\n<div>\n<div class=\"sharethis-inline-share-buttons\"><\/div>\n<p><!-- parveke END -->\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p><b>Li gor\u00ee l\u00eakol\u00eena niv\u00eeskar R\u00eanas Jiyan kurdan beriya tirk, ereb \u00fb farisan \u00e7\u00eerok bi awayek\u00ee s\u00eestemat\u00eek niv\u00eesandine. <\/b><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3395,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[32,31,36,33,30,35,34],"class_list":["post-3394","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kurdistan-tarihi-ve-dili","tag-arastirma","tag-kurdi","tag-kurdish","tag-kurdistan","tag-lekolin","tag-turkish","tag-turkiye"],"acf":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3394","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3394"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3394\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3395"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3394"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3394"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3394"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}