{"id":14412,"date":"2024-09-05T08:22:50","date_gmt":"2024-09-05T06:22:50","guid":{"rendered":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/?p=14412"},"modified":"2024-09-05T08:24:29","modified_gmt":"2024-09-05T06:24:29","slug":"dewleta-tirk-a-dagirker-di-sere-diji-gele-kurd-de-hevkaran-cedike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/dewleta-tirk-a-dagirker-di-sere-diji-gele-kurd-de-hevkaran-cedike\/","title":{"rendered":"Dewleta Tirk A Dagirker Di \u015eer\u00ea Dij\u00ee Gel\u00ea Kurd De Hevkaran \u00c7\u00eadike"},"content":{"rendered":"<p>Di sala 1920\u2019an de Plana M\u00eesaq\u00ee Mill\u00ee hate \u00eemzekirin. Xwestin bi riya w\u00ea xaka ku dagirkirib\u00fbn careke din veger\u00eenin ser s\u00eenor\u00ean xwe. L\u00ea bi hevpeymana Lozan\u00ea ya di sala 1923\u2019an de ev pevpeyman\u00ee nehat qebulkirin \u00fb s\u00eenor\u00ea dewleta Tirk a dagirker hate diyarkirin. L\u00ea ev yek ji ber li ser dewleta Tirk a dagirker hate ferzkirin nikarib\u00fbn qebul nekin. Lewma pi\u015ftre dema ku dewleta Tirk a dagirker valatiyek di siyaseta h\u00eaz\u00ean hegemon \u00ean Rojhilata Nav\u00een de d\u00eet, careke din ev plan xistin rojava xwe \u00fb xwest ji v\u00ea yek\u00ee s\u00fbd werbigire.<\/p>\n<p>Ev stratejiya dewleta Tirk a dagirker ku hewil dide vegere s\u00eenor\u00ea M\u00eesaq\u00ee Mill\u00ee di h\u00eaz\u00ean hegemon de aciziyek \u00fb nerehitiyek\u00ea \u00e7\u00eakir. Ji ber ku v\u00ea yek\u00ee wek e valaderxistina pol\u00eet\u00eekaya xwe d\u00eetin. Di v\u00ea derbar\u00ee de gelek caran bi r\u00eabaz\u00ean c\u00fbr bi c\u00fbr dewleta Tirk a dagirker hi\u015fyar kirin. L\u00ea dewleta Tirk a dagirker di v\u00ea plana xwe de israr kir \u00fb her ti\u015ft da ber \u00e7av\u00ean xwe. Ji ber ew dizanib\u00fb ku firsendek d\u00eerok\u00ee di hole de heye. Di encam de ji ber gelek sedeman nikarib\u00fbn bi\u00e7in serkeftin\u00ea. Bi taybet\u00ee pi\u015ft\u00ee sala 1980\u2019an \u00fb \u015f\u00fbnde kelem\u00ea her\u00ee bingeh\u00een j\u00ee pol\u00eet\u00eekaya rast a PKK\u2019\u00ea b\u00fb. Lewra ev yek b\u00fb sedema ku t\u00eakiliy\u00ean w\u00ea y\u00ean derdor\u00ea re xira bibin.<\/p>\n<p><strong>GIRAN\u00ceDAY\u00ceNA XEBAT\u00caN D\u00cePLOMASIY\u00ca <\/strong><\/p>\n<p>Di hilbijartin\u00ean daw\u00ee ya dewleta Tirk a dagirker de ku bi zor \u00fb zextan, fen \u00fb f\u00fbtan hikumeta \u015fer a AKP-MHP\u2019\u00ea \u00fb \u015fef\u00ea fa\u015fist Erdogan bidest xist, hikumeta xwe ya \u015fer ji n\u00fb ve hate tay\u00eenkirin. Li ser v\u00ea esas\u00ee\u00a0 Serok\u00ea M\u00ceT\u2019\u00ea Hakan F\u00eedan derbas\u00ee wezareta kar\u00ea derve hat tay\u00eenkirin. Bicihkirina Hakan F\u00eedan a li ser v\u00ea erka wezaretiy\u00ea n\u00ee\u015faneya binkeftina wan a di v\u00ea xebat\u00ea ye. Lewma xwestin ku bi v\u00ea yek\u00ee t\u00eakiliy\u00ean xwe veger\u00eenin asteke x\u00fbrtir.\u00a0 Ji ber ku t\u00eagih\u015ftinek bi wan re \u00e7\u00eabu ku ew bi tena xwe nikarin v\u00ea stratejiya xwe bi ser bixin \u00fb d\u00eesa j\u00ee PKK`\u00ea weke kelem\u00ea her\u00ee bi bandor hate d\u00eetin. Lewma p\u00eadiv\u00ee p\u00ea d\u00eetin ku her kes\u00ee bi reng\u00ee ji rengan tevl\u00ee nava v\u00ee \u015fer\u00ee bikin.<\/p>\n<p><strong>LI DIJ\u00ce KURDAN TEWC\u00ceHKIRINA XEBAT\u00caN D\u00cePLOMASIY\u00ca\u00a0 <\/strong><\/p>\n<p>Bi guhertina endam\u00ean wezaret\u00ean hikumeta \u015fer re j\u00ee d\u00eesa tu guhertin di stratejiya xwe ya li dij\u00ee Kurdan de nekir. L\u00ea ten\u00ea di h\u00eala r\u00eabaz de guhertinek \u00e7\u00eakir, ew j\u00ee giran\u00ee dane tewc\u00eehkirina xebat\u00ean d\u00eeplomasiy\u00ea b\u00fb. Lewra ji bo qirkirina Kurdan ser\u00ee li her cure r\u00ea \u00fb r\u00eabazan dida \u00fb ya her\u00ee gir\u00eeng j\u00ee v\u00ea yek\u00ee di bin nav\u00ea pi\u015ftgir\u00ee girtin\u00ea de di h\u00eala d\u00eeplomasiy\u00ea de p\u00eak tan\u00ee. N\u00ee\u015fana her\u00ee diyarkir\u00ee j\u00ee kurtirkirin \u00fb girankirina tecr\u00eeda li ser R\u00eaber APO ye. Di \u015fikestina ku Zap\u00ea de jiyan kirin, d\u00eetin ku ew bi tena xwe bi Kurdan \u00fb p\u00ea\u015feng\u00ea w\u00ea Tevgera Azadiy\u00ea nikarin \u00fb ji bo v\u00ea j\u00ee hewcey\u00ee bi \u00e7\u00eakirina hevalbend\u00ean d\u00eetin da ku plana xwe ya ji bo qirkirina Kurdan bibin ser\u00ee. Ji ber y\u00ea ku li p\u00ea\u015fiya n\u00fbjenkirina Plana M\u00eesaq\u00ee Mill\u00ee disekine Tevgera Azadiy\u00ea ye. Lewma stratejiya dewleta Tirk a dagirker a li ser Kurdan par\u00e7eyek her\u00ee mezin a stratejiya w\u00ea ya gi\u015ft\u00ee ye.<\/p>\n<p><strong>DEWLET\u00caN EWROP\u00ce\u00a0 <\/strong><\/p>\n<p>Ji bo v\u00ea armanca li jor me diyar kir\u00ee, m\u00eenaka w\u00ea ya daw\u00ee di mijara endamtiya Siw\u00ead a ji bo NATO\u2019y\u00ea de ye. Lewma heya ku Siw\u00ead t\u00eakiliy\u00ean xwe bi Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea re q\u00fbt nekir, dewleta Tirk a dagirker endamtiya w\u00ea \u00eemze nekir. Li ser v\u00ea bingeh\u00ee Siw\u00ead hin siyasetmedar\u00ean Kurd \u00ean ku ji ber zilm \u00fb zordariya dewleta Tirk a dagirker ko\u00e7ber kirib\u00fbn, ew radest\u00ee Tirkiy\u00ea kirin. D\u00eesa p\u00eave gir\u00eaday\u00ee dewlet\u00ean wek e Fransa siyasetmedar\u00ea bi nav\u00ea Serhat radest\u00ea dewleta Tirk a dagirker kirin. Di heman dem\u00ee de j\u00ee ev daxwaz ji gelek dewlet\u00ean c\u00eehan\u00ee kirin \u00fb heya niha j\u00ee berdewam dike.<\/p>\n<p><strong>IRAQ\u00a0 <\/strong><\/p>\n<p>Di sala 1983\u2019an de bi avakirina Bendava GAP \u00fb pi\u015ftre j\u00ee peyder pey li ser \u00e7em\u00ean D\u00eecle \u00fb Firat\u00ea re dewleta Tirk a dagirker dest bi gef\u00ean q\u00fbtkirina av\u00ea ya li ser Iraq \u00fb S\u00fbriy\u00ea xwar \u00fb v\u00ea siyaset\u00ee heya niha j\u00ee di gelek d\u00eeplomas\u00ee \u00fb n\u00eeqa\u015fan de bikar t\u00eene. R\u00fbxm\u00ea di v\u00ea mijar\u00ee de di navb\u00eara her s\u00ea dewletan de hevpeyman\u00ee hebin j\u00ee l\u00ea dewleta Tirk a dagirker wek e hercar madey\u00ean hevpeymaniyan bin p\u00ea dike \u00fb van gef \u00fb zext\u00ean xwe bi kar t\u00eene. Wek e berdewamiya van lihevkirinan di bin nav\u00ea n\u00fbkirin\u00ea wek e Mutabaqata Edeney\u00ea ya di sala 1999\u2019an, di meha n\u00eesan\u00ea 2024\u2019an de ji bo n\u00fbkirina madey\u00ean van hevpeymanan hevd\u00eetin hatin kirin. Di ser ragihandin\u00ea de her \u00e7iqas ev hevd\u00eetin li ser mijar\u00ean wek e xizmetguzar\u00ee, abor\u00ee, tend\u00fbrist\u00ee \u00fb av\u00ea de be j\u00ee l\u00ea ya pi\u015ft perdey\u00ea ser qirkirina Kurdan e. Lewra dewleta Tirk a dagirker di \u00e7er\u00e7oveya v\u00ea yek\u00ee de di meha Hez\u00eeran a 2024\u2019an de \u00ear\u00ee\u015feke berfireh a li ser Tevgera Azadiy\u00ea \u00fb xaka Kurdistan\u00ea da destp\u00eakirin. Pi\u015ft\u00ee 3\u2019\u00ea t\u00eermeh\u00ea de xiyanetkar\u00ea gel\u00ea Kurd Mesud Barzan\u00ee \u00e7\u00fb Bexday\u00ea \u00fb dest bi \u00eeknakirina hikumeta Sudan a ji bo qirkirina Kurdan bi dewleta Tirk a dagirker re hevkariy\u00ea bikin, hikumeta S\u00fbdan Partiya Karker\u00ean Kurdistan\u00ea (PKK) wek e partiyeke qedexekir\u00ee ragihand. Di meha tebax\u00ea de di derbar\u00ea girtina s\u00ea partiy\u00ean Kurd bi hinceta ku gir\u00eaday\u00ean PKK\u2019\u00ea ne da.<\/p>\n<p><strong>S\u00dbR\u00ce \u00db R\u00dbSYA<\/strong><\/p>\n<p>Di destp\u00eaka aloziya li S\u00fbriy\u00ea ya 2011\u2019an de xwep\u00ea\u015fandan \u00fb ge\u015fedan\u00ean li dij\u00ee R\u00eaj\u00eema S\u00fbriy\u00ea p\u00ea\u015fketin, dewleta Tirk a dagirker v\u00ea yek\u00ee ji xwe re wek e firsendek d\u00eet \u00fb pi\u015ftgiriy\u00ea da bi taybet kom\u00ean \u00e7ete. Di v\u00ea p\u00eavajoy\u00ee de hin kom\u00ean \u00e7ete \u00fb DAI\u015e\u2019\u00ea ku dewleta Tirk a dagirker bi dest\u00ea xwe wan dab\u00fb avakirin li ser s\u00eenor\u00ean bakur \u00fb rojava hatib\u00fbn bicihkirin, di \u00e7er\u00e7oveya Mutabakata Edeney\u00ea de nirxand \u00fb v\u00ea yek\u00ee ji xwe re wek e hincet hesiband dest bi dagirkirina Cerablus, Ezaz, Bab \u00fb gundewar\u00ean w\u00ea kir. Jixwe \u015eore\u015fa Rojava ji bo dewleta Tirk a dagirker hatib\u00fb asta ku \u201cGay\u00ea ku Reng\u00ea Sor bib\u00eene\u201d dest bi avakirina hi\u015fmendiy\u00ea ya ji bo bingeha \u00ear\u00ee\u015f\u00ean dagirkeriy\u00ea bike, kir. P\u00eave gir\u00eaday\u00ee bi p\u00ea\u015fketina t\u00eakiliy\u00ean dewleta Tirk a dagirker a bi R\u00fbsya re, bazar\u00ean wan \u00ean qir\u00eaj li ser gel\u00ea S\u00fbriy\u00ea \u00e7\u00eab\u00fbn. Di encam\u00ea de hem dewleta Tirk a dagirker \u00fb hem j\u00ee rej\u00eema S\u00fbriy\u00ea hin her\u00eaman dagir kirin. Bi lawazb\u00fbna dewleta Tirk a dagirker ku ji ber sedem\u00ean me an\u00ee ziman niha careke din dixwaze t\u00eakiliy\u00ean xwe bi Rej\u00eem\u00ea re veger\u00eene \u00fb di nava hewildanek\u00ea de ye ku hevd\u00eetin\u00ea di navb\u00eara Erdogan \u00fb Esed \u00e7\u00eabibe. Wek e destp\u00eak\u00ea t\u00eakiliy\u00ean wan \u00ean \u00eest\u00eexbarat\u00ee hene, d\u00eesa deriy\u00ea s\u00eenor\u00ea Eb\u00fb Zind\u00ean vekirin. Esas armanca dewleta Tirk a dagirker ew e ku dixwaze rej\u00eema S\u00fbriy\u00ea bik\u015f\u00eene nav \u015fer\u00ea xwe y\u00ea dij\u00ee Kurdan. <strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>MISIR <\/strong><\/p>\n<p>Misir j\u00ee yek dewlet\u00ean serekene ku di v\u00ea dem\u00ea de tirk dixwazin t\u00eakiliy\u00ean xwe bi wan re xwe\u015f bikin. Lewma ketiye nava tevgerek berfereh ji bo v\u00ea yek\u00ea. Gelek hevd\u00eetin li ser asta wez\u00eer\u00ea derve \u00e7\u00eakirin. D\u00eesa li ser asta serokatiy\u00ea j\u00ee her du dewlet hevd\u00eetin \u00e7\u00eakirin \u00fb hevpeyman\u00ee j\u00ee \u00eemze kirin. Armanca sereke ya dewleta Tirk a dagirker \u00fb \u015fef\u00ea fa\u015fist Erdogan ew e ku Tevgera Azadiy\u00ea li Misir\u00ea s\u00eenordar bike. Li p\u00ea\u015fiya belavbuna Tevgera Azadiy\u00ea ya li Rojhila Nav\u00een asteng bike. Ji ber ku ew dizane rolek Misr\u00ea pir xurt di Rojhilata Nav\u00een de heye. Li aliyek\u00ee din j\u00ee dixwaze desteka Misr\u00ea hem ji bo pol\u00eet\u00eeka xwe ya L\u00eebyay\u00ea bigire \u00fb hem j\u00ee bi riya w\u00ea zextek\u00ea li ser R\u00eaj\u00eema S\u00fbr\u00ee bike da ku p\u00eare tifaqan p\u00ea\u015f bix\u00ea. Ev daxuyaniya Biray\u00ean Misliman ku ew amadene pirsgir\u00eaka xwe bi Misr\u00ea re \u00e7areser bikin, n\u00ee\u015fana v\u00ea yek\u00ea dike. Ji ber ku bandora Tirka li ser tevgera Biray\u00ean Misilman heye.<\/p>\n<p><strong>\u00a0As\u00eeman SOZDAR<\/strong><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/lekolin.org\/ku\/\"><strong>Navenda L\u00eakol\u00een\u00ean Stratej\u00eek A Kurdistan\u00ea<\/strong><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Di sala 1920\u2019an de Plana M\u00eesaq\u00ee Mill\u00ee hate \u00eemzekirin. Xwestin bi riya w\u00ea xaka ku dagirkirib\u00fbn careke din veger\u00eenin ser s\u00eenor\u00ean xwe. L\u00ea bi hevpeymana Lozan\u00ea ya di sala 1923\u2019an de ev pevpeyman\u00ee nehat qebulkirin \u00fb s\u00eenor\u00ea dewleta Tirk a dagirker hate diyarkirin. L\u00ea ev yek ji ber li ser dewleta Tirk a dagirker hate [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":14414,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":{"source_name":"","source_url":"","via_name":"","via_url":"","override_template":"0","override":[{"template":"1","single_blog_custom":"","parallax":"1","fullscreen":"1","layout":"right-sidebar","sidebar":"archive-right","second_sidebar":"archive-right","sticky_sidebar":"1","share_position":"float","share_float_style":"share-normal","show_share_counter":"1","show_view_counter":"1","show_featured":"1","show_post_meta":"1","show_post_author":"1","show_post_author_image":"0","show_post_date":"1","post_date_format":"default","post_date_format_custom":"Y\/m\/d","show_post_category":"1","show_post_reading_time":"0","post_reading_time_wpm":"300","show_zoom_button":"1","zoom_button_out_step":"2","zoom_button_in_step":"3","show_post_tag":"1","show_prev_next_post":"1","show_popup_post":"1","number_popup_post":"1","show_author_box":"0","show_post_related":"1","show_inline_post_related":"0"}],"override_image_size":"0","image_override":[{"single_post_thumbnail_size":"crop-500","single_post_gallery_size":"crop-500"}],"trending_post":"0","trending_post_position":"meta","trending_post_label":"Trending","sponsored_post":"0","sponsored_post_label":"Sponsored by","sponsored_post_name":"","sponsored_post_url":"","sponsored_post_logo_enable":"0","sponsored_post_logo":"","sponsored_post_desc":"","disable_ad":"0"},"jnews_primary_category":{"id":"","hide":""},"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[2503,4018,41,273,747,504,33,156,4038],"class_list":["post-14412","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-politik-analiz","tag-cerablus","tag-dewleta-tirk-a-dagirker","tag-efrin","tag-erdogan","tag-esad","tag-ezaz","tag-kurdistan","tag-rojava","tag-suri"],"acf":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14412","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14412"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14412\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14413,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14412\/revisions\/14413"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media\/14414"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14412"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14412"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14412"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}