{"id":11833,"date":"2020-10-15T08:00:12","date_gmt":"2020-10-15T06:00:12","guid":{"rendered":"https:\/\/lekolin.org\/?p=11833"},"modified":"2020-10-15T08:00:12","modified_gmt":"2020-10-15T06:00:12","slug":"di-arsiva-deste-kazimi-de-ci-heye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/di-arsiva-deste-kazimi-de-ci-heye\/","title":{"rendered":"Di Ar\u015f\u00eeva dest\u00ea Kazim\u00ee de \u00e7i heye?"},"content":{"rendered":"<p><strong>NAVENDA N\u00db\u00c7EYAN \u2013 <\/strong>T\u00ea gotin ku Serokwez\u00eer\u00ea Iraq\u00ea Mustafa El-Kazim\u00ee di siyaseta xwe ya navxwey\u00ee \u00fb derve de sedema ku wisa rehet tevdigere ar\u015f\u00eev\u00ean dema rej\u00eema Partiya Baas a Seddam Husey\u00een hat hilwe\u015fandin ar\u015f\u00eev\u00ean ji aliy\u00ea Amer\u00eeka ve hatib\u00fb bidesxistin, radest\u00ea Kazim\u00ee hatiye kirin e. Wisa xuyaye ku Kazim\u00ee di hevd\u00eetin\u00ean xwe y\u00ean bi taybet\u00ee Enqara, Tahran \u00fb Hewl\u00ear\u00ea bi gi\u015ft\u00ee j\u00ee dewlet \u00fb p\u00eakatey\u00ean herem\u00ea re dike, van ar\u015f\u00eevan dat\u00eene ser maseya wan.<\/p>\n<p>Mustafa El-Kazim\u00ee ku ji bo avakirina hikumeta navenda Iraq\u00ea di 7\u2019\u00ea gulan 2020\u2019an de b\u00fb serokwez\u00eer, ji aliy\u00ea gelek p\u00eakhate, h\u00eaz, dewletan ve j\u00ee wek siyasetmedarek guncav hat hesibandin \u00fb dest bi xebat\u00ean \u00eeknakirina gel\u00ea ku ji ber siyas\u00ee, civak\u00ee, abor\u00ee \u00fb xizmetguzariy\u00ea daketib\u00fbn kolanan kir. Di dem\u00ean daw\u00ee de ji bo hevpeymana derbar\u00ea rew\u015fa \u015eengal\u00ea j\u00ee di nav\u00ea de, Kerk\u00fbk, Mis\u00fbl, her\u00eama Kurdistan a federal, dahatuy\u00ean di ser\u00ee de petrol \u00fb hem\u00fb aboriy\u00ea ya di navb\u00eara Hewl\u00ear \u00fb Bexday\u00ea de, her wiha t\u00eakiliy\u00ean welat\u00ean c\u00eenar, ewropa \u00fb Amer\u00eeka de gelek hevd\u00eetin p\u00eakan\u00ee.<\/p>\n<p><strong>AMER\u00ceKA AR\u015e\u00ceVA SADDAM RADEST\u00ca KAZIM\u00ce KIRIYE? <\/strong><\/p>\n<p>T\u00ea gotin ku Kazim\u00ee li hember\u00ea pirsgir\u00eak\u00ean siyas\u00ee, abor\u00ee \u00fb civak\u00ee y\u00ean navxwey\u00ee \u00fb her wiha di van hem\u00fb hevd\u00eetin\u00ean navxwey\u00ee \u00fb derve re li ser nav\u00ea d\u00ea siyasetek nerm \u00fb her kes\u00ee, her aliyan hemb\u00eaz dike bime\u015f\u00eene, pir rehet tevdigere. Di hevd\u00eetin\u00ean d\u00eeplomas\u00ee de bi taybet hevd\u00eetin\u00ean bi rayedar\u00ean \u00ceran, Tirkiye \u00fb Her\u00eama Kurdistan a Federal re li hember gef \u00fb plan\u00ean wan di \u015f\u00fbna d\u00eemenek kesek an j\u00ee r\u00eaveberiyek tirsonek n\u00ee\u015fan bide, berovaj\u00ee w\u00ea d\u00eemenek kesek ji xwe bawer \u00fb pi\u015fta w\u00ee qew\u00ee raber dike.<\/p>\n<p>Dema mirov li van p\u00ea\u015fketin\u00ean em behs\u00ea dikin \u00fb jixwebawerb\u00fbna Kazim\u00ee din\u00earin, gelo ten\u00ea ji ber Yekb\u00fbna Dewlet\u00ean Amer\u00eeka (DYA) pi\u015ftgir\u00ee dide w\u00ee an j\u00ee ti\u015ftek\u00ea din di bin de heye? Hat zan\u00een ku ar\u015f\u00eev\u00ean di dema Serok\u00ea Iraq\u00ea Seddam Husey\u00een a di sala 2003\u2019an de hat hilwe\u015fandin, di nava wan genge\u015fiyan de Amer\u00eeka ji bo nekeve dest\u00ea xwep\u00ea\u015fandanan birib\u00fb, radest\u00ea r\u00eaveberiya Kazim\u00ee kiriye. Diyare ku Kazim\u00ee di hem\u00fb hevd\u00eetin\u00ean dewlet\u00ean herem\u00ee, p\u00eakate, part\u00ee \u00fb dezgeh\u00ean herem\u00ee y\u00ean di dem\u00ean daw\u00ee de p\u00eakaniye de van ar\u015f\u00eevan radixe ser masey\u00ean hevd\u00eetinan. Her \u00e7iqas ji v\u00ea ar\u015f\u00eev\u00ee hinek ji van di belgey\u00ean Wikileaks de hatibin a\u015fkerekirin \u00fb we\u015fandin j\u00ee, l\u00ea xuyaye ku pir ti\u015ft\u00ean bi diz\u00ee y\u00ean ku werin a\u015fkerekirin d\u00ea di rayagi\u015ft\u00ee de rast\u00ee bertek\u00ean mezin werin hene.<\/p>\n<p><strong>DI AR\u015e\u00ceV\u00ca DE SIRR\u00caN ENQERE \u00db HEWL\u00caR\u00ca Y\u00caN BI SADDAM RE<\/strong><\/p>\n<p>Bi taybet mirov dema t\u00eakil\u00ee \u00fb hevd\u00eetin\u00ean r\u00eaveberiya hikumeta her\u00eama Kurdistan ku p\u00ea\u015fengtiya w\u00ea PDK dike \u00fb Kazim\u00ee din\u00eare, ligel li ser nav\u00ea dewleta tirk gef li Kazim\u00ee t\u00ea xwarin j\u00ee l\u00ea di \u00e7er\u00e7oveya berjewendiy\u00ea xwe z\u00eade taw\u00eez nade. Lewra di dem\u00ean daw\u00ee de balafirgeh\u00ean navnetewey\u00ee y\u00ean li Sil\u00eaman\u00ee \u00fb Hewl\u00ear\u00ea y\u00ean di dest\u00ea r\u00eaveberiya herem\u00ea de b\u00fb girt, deriy\u00ean s\u00eenor, di h\u00eala parvekirina dahatina petrol\u00ea \u00fb serde\u00e7\u00fbna gendeliy\u00ean ku di v\u00ea mijar\u00ee de derdikevin hol\u00ea, her wiha h\u00eaz\u00ean p\u00ea\u015fmergeyan a bi art\u00ea\u015fa navend\u00ea ve gir\u00eadan, mijara Kerk\u00fbk, Mis\u00fbl \u00fb hwd de taw\u00eezan ji PDK\u2019\u00ea digir e. T\u00ea gotin ji sal\u00ean 1980\u2019\u00ee \u00fb vir ve, bi taybet di h\u00eala komkujiya Helep\u00e7e ya bi \u00e7eka k\u00eemyew\u00ee p\u00eak hat\u00ee \u00fb komkujiya Hewl\u00ear\u00ea, ko\u00e7berkirina Kurdan j\u00ee di nav de gelek sir \u00fb t\u00eakiliy\u00ean ve\u015fart\u00ee y\u00ean PDK, YNK bi Partiya Baas a Seddam re hatine kirin di ar\u015f\u00eeva di dest\u00ea Kazim\u00ee de hene. PDK ya ku di v\u00ea mijar\u00ee de dixwaze pi\u015fta xwe bi hikumeta AKP-MHP\u2019\u00ea qew\u00ee bike \u00fb tevbigere l\u00ea diyar e ku siren di\u015fibe y\u00ea ya Enqere j\u00ee bi Seddam re heye. Di sal\u00ean 90\u2019\u00ee de dewleta tirk a ku bi riya PDK\u2019\u00ea gelek operasyon\u00ean derv\u00ea s\u00eenor \u00ean di bin nav\u00ea dij\u00ee PKK\u2019\u00ea hatine lidarxistin hevd\u00eetin\u00ean ve\u015fart\u00ee y\u00ean bi Saddam re hatine kirin, d\u00eesa mijara baregeha Bamern\u00ee \u00fb hwd de jibil\u00ee agahiy\u00ean ku rayagi\u015ft\u00ee dizane hin t\u00eakil\u00ee \u00fb belgey\u00ean ve\u015fart\u00ee j\u00ee di v\u00ea ar\u015f\u00eeva di dest\u00ea Kazim\u00ee de heye.<\/p>\n<p>Heman ti\u015ft\u00ee mirov ji bo \u00ceran\u00ea j\u00ee dikare bib\u00eaje, lewra Kazim\u00ee di mijara h\u00eaza Ha\u015fd\u00ee \u015eab\u00ee de naxwaze taw\u00eezan bide. Kab\u00eeneya Kazim\u00ee ku \u00eeht\u00eemale pi\u015fta xwe bi v\u00ea ar\u015f\u00eev\u00ee qew\u00ee dike, her \u00e7iqas sist \u00fb giran tevdigere j\u00ee l\u00ea dixwaze bandor \u00fb gef\u00ean \u00ceran, Tirkiye, welat\u00ean din \u00fb her\u00eama Kurdistan a federal ji ser xwe rabike. L\u00ea xuyaye kevir\u00ean li ber piy\u00ea w\u00ee j\u00ee pir z\u00eade ne, rakirina wan keviran j\u00ee ne h\u00easan e \u00fb dem dixwaz e.<\/p>\n<p>Div\u00ea ev yek j\u00ee were zan\u00een ku her \u00e7iqas ji ber siren di v\u00ea ar\u015f\u00eev\u00ee de Kazim\u00ee li hember gef\u00ean Enqere \u00fb Hewl\u00ear\u00ea naxwaze bitew\u00eene j\u00ee l\u00ea ji bo desthiladariya xwe may\u00eende bike di \u00e7er\u00e7oveya berjewendiy\u00ean xwe di mijara \u00ear\u00ee\u015f\u00ean dewleta tirk a Heftan\u00een\u00ea, \u015eengal, Kampa Maxmur\u00ea \u00fb hinek j\u00ee di Kerk\u00fbk\u00ea de \u00e7av\u00ean xwe ji hin ti\u015ftan re bigire. Dibe ku ev biryara li ser \u015eengal\u00ea ya di encama hevd\u00eetina Her\u00eama Kurdistan a Federal \u00fb Iraq\u00ea ya ku li ser daxwaza DYE\u2019y\u00ea hat\u00ee girtin, yek ji van hevsengiyan be j\u00ee.<\/p>\n<p><strong>Sultan Rizgar<\/strong><\/p>\n<p><strong>Navenda L\u00eakol\u00een\u00ean Stratej\u00eek A Kurdistan\u00ea<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>NAVENDA N\u00db\u00c7EYAN \u2013 T\u00ea gotin ku Serokwez\u00eer\u00ea Iraq\u00ea Mustafa El-Kazim\u00ee di siyaseta xwe ya navxwey\u00ee \u00fb derve de sedema ku wisa rehet tevdigere ar\u015f\u00eev\u00ean dema rej\u00eema Partiya Baas a Seddam Husey\u00een hat hilwe\u015fandin ar\u015f\u00eev\u00ean ji aliy\u00ea Amer\u00eeka ve hatib\u00fb bidesxistin, radest\u00ea Kazim\u00ee hatiye kirin e. Wisa xuyaye ku Kazim\u00ee di hevd\u00eetin\u00ean xwe y\u00ean bi taybet\u00ee [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":23,"featured_media":11834,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":{"subtitle":"","format":"standard","video":"","gallery":"","source_name":"","source_url":"","via_name":"","via_url":"","override_template":"0","override":[{"template":"1","single_blog_custom":"","parallax":"1","fullscreen":"0","layout":"right-sidebar","sidebar":"default-sidebar","second_sidebar":"default-sidebar","sticky_sidebar":"1","share_position":"top","share_float_style":"share-monocrhome","show_share_counter":"1","show_view_counter":"1","show_featured":"1","show_post_meta":"1","show_post_author":"1","show_post_author_image":"1","show_post_date":"1","post_date_format":"default","post_date_format_custom":"Y\/m\/d","show_post_category":"1","show_post_reading_time":"0","post_reading_time_wpm":"300","show_zoom_button":"0","zoom_button_out_step":"2","zoom_button_in_step":"3","show_post_tag":"1","show_prev_next_post":"1","show_popup_post":"1","number_popup_post":"1","show_author_box":"0","show_post_related":"0","show_inline_post_related":"0"}],"override_image_size":"0","image_override":[{"single_post_thumbnail_size":"crop-500","single_post_gallery_size":"crop-500"}],"trending_post":"0","trending_post_position":"meta","trending_post_label":"Trending","sponsored_post":"0","sponsored_post_label":"Sponsored by","sponsored_post_name":"","sponsored_post_url":"","sponsored_post_logo_enable":"0","sponsored_post_logo":"","sponsored_post_desc":""},"jnews_primary_category":{"id":""},"jnews_social_meta":{"fb_title":"","fb_description":"","fb_image":"","twitter_title":"","twitter_description":"","twitter_image":""},"jnews_override_counter":{"override_view_counter":"0","view_counter_number":"0","override_share_counter":"0","share_counter_number":"0","override_like_counter":"0","like_counter_number":"0","override_dislike_counter":"0","dislike_counter_number":"0"},"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8,1],"tags":[],"class_list":["post-11833","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-politik-analiz","category-genel"],"acf":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11833","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/users\/23"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11833"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11833\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11835,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11833\/revisions\/11835"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media\/11834"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11833"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11833"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11833"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}